Så du «En reise i sjelen»? Serien på TVNorge for noen år siden viste deltakere som gikk gjennom en regresjon til et tidligere liv, og som kom med opplysninger som de ofte fikk bekreftet. De ble tatt med til sine gamle «hjemtrakter» og fikk en sterk følelse av å ha kommet tilbake til noe de kjente fra før. Som deltaker i serien kan jeg bekrefte at det var en sterk opplevelse å «komme hjem» til et sted jeg aldri hadde satt min fot!

Denne programserien hadde fokus på det mer forskningsmessige ved en regresjon – om det virkelig går an å fange opp bilder fra et tidligere liv, eller hvor de nå enn stammer fra, og finne igjen stedet og kanskje den personen man hadde vært. Det er utført mye forskning på dette, bl.a. av psykiateren Ian Stevenson i USA. Til dette formålet egner hypnose seg spesielt godt, da man ofte opplever å få klarere bilder for sitt indre øye.

Minnene fra tidligere liv er enda mer interessante i en selvutviklingsprosess og ikke minst i en terapeutisk sammenheng. Her legger vi ikke vekt på å kartlegge sted, tid og navn. Vi er derimot på jakt etter mønstre som kan gjenta seg fra liv til liv, og som vi nå er her igjen for å jobbe videre med. En viktig del er å finne frem til mennesker som vi kanskje har et spesielt forhold til i dag, og som ved nærmere ettersyn kan vise seg å være våre viktigste støttespillere. Her er det sjelens vekst som er i fokus.

I den formen for regresjonsterapi som jeg har utdanning i, har vi flere verktøy for å jobbe mer direkte forløsende med følelser, spenninger og symptomer som sitter i kropp og sinn. Alt arbeidet mitt er klientorientert, det vil si at jeg legger vekt på å sette deg i kontakt med dine egne selvhelbredende evner og få kontakt med din egen indre kraft.

Når du bare er nysgjerrig

La oss si at du kommer av ren nysgjerrighet for å oppleve deg selv i et tidligere liv, men uten spesielle symptomer eller problemer du ønsker å få belyst. Jeg bruker da en rolig fantasireise som bro, slik at du gradvis kommer inn i det tidligere livet som den høyere bevisstheten din velger for deg.

Når du har kommet inn i kroppen din i det tidligere livet, leder jeg deg så trinn for trinn gjennom hele livet frem til dødsøyeblikket. Underveis noterer jeg meg hvilke mennesker du eventuelt møter, og hva slags spesielle hendelser som oppstår. Jeg legger vekt på å holde deg i det samme livet for å få en klar sammenheng. I dødsøyeblikket noterer jeg hvilke tanker og følelser du trekker med deg ut av det livet. Det er et viktig punkt, for dette er ofte ting du er kommet for å jobbe videre med i dette livet.

Etter døden forflytter vi oss opp til et høyt åndelig plan, der jeg lar deg få møte igjen mennesker som har dukket opp i regresjonen. Dette kan være spesielt sterkt, for du kan treffe igjen noen du har mistet, få sagt ting du ikke fikk sagt, få et overblikk over hva dette livet dreide seg om, hva pensum var, og hvordan du taklet det hele. Det skjer ofte en vakker healing på dette trinnet. Du kan for eksempel plutselig se at en eller flere du hadde som «motstandere» i dette livet, var der for å lære deg noe spesielt. Du kan se at det finnes flere muligheter enn dem du valgte, du kan forstå og tilgi deg selv og andre fordi du handlet som du gjorde, og så videre.

Dette blir som en slags følelsesmessig evaluering, men uten dårlige karakterer! Det handler mer om å godta sider ved deg selv eller andre som nå blir satt inn i en større sammenheng. Mange møter også sine åndelige veiledere, engler etc. og får verdifull kontakt med sin egen høyere kilde. Vi avslutter regresjonen med å trekke tråder fra det tidligere livet til dette livet – mønstre eller personer du eventuelt kjenner igjen, og som nå kan settes fri hvis det er behov for det.

Man kan oppleve regresjoner på mange forskjellig vis. De indre inntrykkene kan spenne fra levende «videofilmer» til vagere fornemmelser og følelser, og en sjelden gang ingenting i det hele tatt. Man opplever likevel stort sett å «være» hovedpersonen i det gamle livet og kjenne hans eller hennes følelser. Av og til kan dette virke overraskende og kanskje overveldende, for det kan dreie seg om følelser man ikke har tillatt seg å kjenne på i det vanlige livet. Uansett kan det virke forløsende å oppleve at man er en sjel som aldri forgår, men som stadig får nye sjanser til å utvikle seg mot mer og mer kjærlighet og åndelighet.

Når problemet «sitter i kroppen»

Hvis du oppsøker meg med et eller annet problem av fysisk, psykisk eller åndelig karakter, har vi flere spennende terapeutiske verktøy i regresjonsterapien. Her bruker vi flere typer broer som fører deg direkte over til det tidligere livet, helt uten noen form for avspenning, selvhypnose eller den slags.

La oss ta som eksempel at du lider av sosial angst. Du kaldsvetter og begynner å skjelve bare ved tanken på å gå inn til et møte, der du f.eks. må treffe ukjente mennesker. Det tar nesten livsgnisten fra deg og reduserer livskvaliteten din betraktelig.

I dette tilfellet bruker vi disse sterke følelsene som en emosjonell bro til et tidligere liv. Du ligger på terapisengen min med lukkede øyne og gjenopplever i tankene og følelsene siste gang du befant deg i den situasjonen og den tilstanden. Når du er klar, ber jeg deg gå til det livet der denne angsten oppsto. Svært ofte vil du kunne befinne deg i det tidligere livet ganske raskt, og det vil som regel være sterke og ekte følelser som gjør opplevelsen spesielt levende.

Det kan være mange årsaker til at en slik angst oppsto. Mange opplever at de var slaver, fattige, undertrykte og hånede, og de har brakt med seg denne følelsen inn i det nåværende livet uten å være klar over at den hører hjemme i et avsluttet liv. Andre som oppsøker meg, er blitt dømt og brent, hengt, druknet osv. som kloke koner eller menn. De gjenopplever nå følelsen av å stå foran et panel uten å kunne forsvare seg, vel vitende om at døden er det neste som venter.

I et slikt tilfelle fører jeg deg raskt gjennom dødsøyeblikket hvis det er neste trinn, og så tar vi et tilbakeblikk på livet for å få med alle de opplysninger vi kan få tak i. Neste etappe er som regel å gå til den åndelige verden for å møte igjen de menneskene som du traff i løpet av det livet. Det kan være spesielt vanskelig å stå overfor en bøddel eller en som fikk deg til å miste all din kraft. Du kan da få med deg hjelp i form av et kraftdyr, en engel eller hva du ønsker. Med denne ekstra energien i deg og rundt deg kan du nå ta et oppgjør med overgripere og svikere, alle fiender som har sviktet og hundset deg eller hva det nå enn er.

Målet her er forståelse og tilgivelse, slik at du endelig kan finne igjen din egen kraft og få fred. Du får se deg selv i en større sammenheng – kanskje du og bøddelen din har vekslet på rollen som offer og overgriper for å lære hverandre noe om makt og avmakt gjennom mange liv…

Hvis det har skjedd noe dramatisk med deg i det tidligere livet, f.eks. en ulykke, et drap, en henrettelse osv, kan vi gå tilbake til disse hendelsene og bruke ulike former for kroppsterapi og psykodrama for å løse opp i det som skjedde. Kroppen kan få gjøre det den ikke fikk anledning til i den håpløse situasjonen. Bena kan få «løpe» fra en angriper, armene kan få «forsvare» seg eller «rive til seg» et barn som noen er i ferd med å ta fra en, stemmen kan få si det den ikke klarte å uttrykke, osv. Traumene som har satt seg i kroppen og sinnet i form av fastfrosset energi, kan forløses, slik at energien får strømme fritt igjen. En slik forløsning kan føre til at symptomer lindres eller i noen tilfeller forsvinner, og du kan oppleve å få mer livskraft og energi.

Det spesielle med dette arbeidet er at du får aktivert din egen healingenergi. Min rolle som terapeut er å legge forholdene til rette for at du får gjenopprettet kontakten med din egen indre kraft.

Tidligere liv – En mulig forklaringsmodell

På bakgrunn av det jeg har lest og erfart i årenes løp, ser jeg for meg at vi har en indre kjerne, en sjel, som er uavhengig av tid og rom. Slik jeg tenker meg det, bruker sjelen liv etter liv på jorda som «klasserom» for å utvikle seg følelsesmessig fra et «umodent barn» til en «ansvarlig voksen». Jeg tror at en «ung sjel» ikke har lært noe om fellesskap, helhet og kjærlighet ennå, og vil ture frem i hensynsløs egoisme. I løpet av livene vil sjelen høste erfaringer om at makt, dominans og frykt skaper splittelse og ensomhet, og ikke tilhørighet og enhet, som alle sjeler lengter etter. En «moden sjel» vil finne seg til rette på jorda og føle tilhørighet til andre mennesker. En slik sjel vil ha utviklet en stor grad av medfølelse og kjærlighet.

Slik jeg forestiller meg det, går sjelen gjennom alle slags typer liv for etter hvert å lære alle sider ved det å være menneske. Et liv som nazioffiser kan for eksempel være et viktig skritt mot å lære medfølelse, et liv som fattig kvinne kan vise noe om å se muligheter til vekst, et liv som politiker kan lære en noe om maktpersoners ansvar, og så videre. Jeg tror ikke man blir straffet eller belønnet i de ulike livene. For meg gir det ingen mening. Det handler mer om at livene dekker forskjellig pensum. Har man ikke lært leksen i ett liv, får man anledning til å prøve igjen, helt til det sitter.

Bearbeiding av stoffet fra det underbevisste

Min erfaring er at vi bærer med oss den følelsesmessige ladningen eller det spesielle «pensumet» fra de forskjellige livene, og at det er dette som blir aktivert i regresjonsterapien, eller i annet arbeid der man får kontakt med det underbevisste. Av og til kan det være nok å få sett på en slik sammenheng. Man ser at et problem har sin opprinnelse i et annet liv, og at det ikke gjelder lenger. Ting faller på plass mer eller mindre av seg selv. Gamle blokkeringer forsvinner og livet blir lettere.

Andre ganger kan man oppleve å bli trist og urolig i en periode etter en session. Etter mitt skjønn skyldes dette at det frigjøres følelsesmessig energi som har vært bundet, men som nå er i fri flyt. En fruktbar måte å bearbeide denne energien på, er å gripe fatt i følelsene og finne ut hvordan de forholder seg til det livet man lever her og nå. Det kan bli en spennende detektivjakt: Hvorfor dukker akkurat dette livet opp? Er det noe som minner deg om det livet du lever nå? Er det noe her som du ikke liker å se hos deg selv? Er det evner og talenter her som du ikke våger å ta i bruk fordi det gikk dårlig i det livet?

Mine erfaringer

Jeg har selv vært med på snart førti regresjoner de siste årene, og de har hatt en helt utrolig spennvidde både i tid og rom. Den «eldste» foregikk på Atlantis, der jeg var en ung mann under opplæring i å bruke tankekraft. Det gikk riktig galt, for jeg var bare opptatt av å bruke kraften til å finne på spik, som å få folk til å snuble eller rive ned appelsiner fra trærne. Jeg var ikke moden for å håndtere et slik fantastisk redskap, og jeg ble fratatt evnen til å skape med tankekraft. Dette vil jeg betrakte som et typisk eksempel på en «ung sjel» som ikke hadde lært konsekvensene av sine handlinger, og som ikke taklet å ha makt.

Dette temaet har så gått igjen i mange regresjoner som en rød tråd, der jeg enten har trent på å ha makt og store krefter med vekslende resultat, eller der andre har hindret meg i å bruke disse kreftene. Det er usannsynlig rart å oppleve seg selv som for eksempel ufattelig rik og fet arabersjeik, impotent viking på raid i England, sosietetskvinne på sjekkeferd i Frankrike eller klok kone som blir fengslet og henrettet for sin virksomhet.

I årenes løp har jeg sett en klar utvikling i retning av å bli mer og mer ansvarsbevisst i forhold til makt og kraft. Jeg har jobbet bevisst med skyggesidene mine og vet mer om hvor jeg har meg selv. Jeg har lært og erfart at vi faktisk hele tiden bruker tankekraft til å skape virkeligheten vår, som den unge mannen på Atlantis, men jeg har i hvert fall sett hvordan man ikke skal gjøre det!

Jeg føler meg svært privilegert og ydmyk som får lov til å jobbe med noe så spennende som det menneskelige sinn og følelsesliv. Jeg gleder meg med hver klient som opplever å finne igjen kontakten til sin indre kjerne, til sin egen sjel. Det er en gave å få kjenne på den kjærlighetsenergien som er i rommet når denne kontakten opprettes.