Noen utdrag fra «Minnenes spiral»

av Frank MacEowen

Utgitt i Bokklubben Energica 5/11

Oversatt av Lisbeth Lyngaas

[…] Jeg kunne føle denne urkraften, denne livskraften som jeg hadde fått vite at de gamle kalte Dana. Jeg kunne føle Dana overalt, i alt mulig. Trærne i nærheten pulserte av Dana. Den åsen vi befant oss på, syntes å vibrere av Dana. Jeg kunne skjelne unike og tydelige utslag av Dana-energi, som om alt rundt meg sto i forhold til Dana, og uttrykte sitt innerste vesen som individuelle Dana-ånder. Jeg oppfattet at disse energiene var som en frisk vind som blåste inn i den ordinære virkeligheten fra den andre verdenen, en ren, men utemmet energi som har som mål å utvikle hele livets fylde.

[…] Da vi gikk forbi en liten, stående stein ikke så langt unna foten av åsen, merket jeg at jeg fortsatt kunne føle en slags kollektiv intelligens under bakken, som et underjordisk reservoar av lysende energi. Samtalen mellom denne høyere makten og mine egne celler foregikk fortsatt, selv om jeg hadde gått ut av kammeret. Det føltes som et kvinnelig nærvær i det øyeblikket. Det var da jeg forsto hvorfor den opprinnelige irske tradisjonen alltid har vært orientert mot en gudinne. Landet Irland er en kvinne.

[…] Det foregår en forandring på cellenivå, en omkopling, og en forberedelse til en gammel, åndelig virkelighet som engang var, og som vil komme igjen i en fremtid som stormer oss i møte.

[…] Jeg hadde sett at Dana er en energistrøm som kan fremme healing, vekst, åndelig innvielse, økologisk empati og en dynamisk, hjerteåpnende, holistisk bevissthet i menneskelivet. Jeg visste da at sjelen min var blitt skjøvet ut i et nytt forhold der den skulle arbeide med de utvidede energiene i jorden, den åndelige verden og endatil med mine egne forfedre.

Samtidig som jeg tenkte dette, visste jeg at jeg også hadde fått et glimt av det faktum at hele verden har gjennomgått, og egentlig fortsatt gjennomgår, en slags kollektiv innvielse. På mange nivåer og i mange uttrykksformer har det foregått en mikrokosmisk og makrokosmisk kamp. Den ene parten er egoet (den narsissistiske delen av oss som klynger seg til drama, allierer seg med avhengighet, og gjør at vi av grådighet viser manglende respekt for andre og for jorden). Den andre parten er sjelens skapende skjebne (som bringer oss inn i en sterk allianse med livets kraft så vi kan stå til tjeneste for den). Vi befinner oss alle på forskjellige steder i den prosessen, og ingen slipper unna utviklingen fra ego til sjel. Dette gjelder også institusjoner og regjeringer. Jeg trakk pusten dypt da jeg fikk denne tanken, som både var skremmende og beroligende. Jeg ble overrasket, og litt nervøs, av dette nivået av forståelse som overskred det rent intellektuelle. Da jeg fornemmet Danas bredere rekkevidde, merket jeg plutselig flere «meddelelser om det som skal komme».

[…] De bevissthetstilstandene som fremkommer gjennom sjamanpraksisen, gjorde meg i stand til å få kontakt med denne dypere virkeligheten i det irske åndelige landskapet. Dette er ikke den eneste måten å gjøre det på, men jeg tror det er som en mektig dør som bare trenger å bli åpnet igjen. Det handler ikke bare om å bli dypt bevisst på disse dimensjonene. Man må også forstå et hellig forhold som ligger i dvale, og som er uløselig knyttet til stedets kraft og menneskesjelens dypeste lengsler.

Det som hadde begynt som en enkel tur til et gammelt steinkammer for å gi offergaver, var blitt til mye mer. Jeg gikk derfra med nye øyne og en «ny kropp». Jeg trådte inn i et gjensidig skapende arbeid med denne omsorgsfulle kraften og disse livsbejaende åndene. Mens vi gikk nedover den siste skråningen på åsen, begynte jeg å tenke over hvordan sjamansk åndelighet vil spille en svært viktig rolle i Irlands og det irske folkets skjebne. Det gjelder også det større området for healing og hellig økologi innenfor global åndelighet. For de av oss som lengter etter å «dra hjem», vil sjamansk åndelighet gjøre oss i stand til å se at vi allerede er der. For de av oss som har forlagt viktige deler av sjelen vår, kan det bidra til at vi blir hele igjen. Dette er like sant for en hel øy eller hele verden som det er for et enkelt menneske.

Uansett om vi er bevisste på denne dynamikken eller ikke, blir helsen vår påvirket av om vi har det rette forholdet til denne energimatrisen eller ikke. Vi kan oppleve å være i en optimal flyt med Dana, eller vi kan oppleve et brudd i de lysende båndene som forbinder oss med denne dimensjonen. Dana er en strøm av livsenergi som er tilgjengelig for oss alle. Vi har alle et eller annet grunnleggende forhold til den, enten vi kaller den «Dana» eller noe annet. Navnet spiller ingen rolle. Det som betyr noe, er den bevisste opplevelsen av energien.

Det navnet som Danann-folket har på denne livskraften, er bare en nøkkel for å forstå en mye mer utvidet virkelighet og opplevelse som i siste instans overskrider språket vårt. Ved å forstå denne kunnskapen, denne energien, kan vi få hevet bevisstheten og stimulert den forsterkede fornemmelsen av bevissthet i cellene i kroppen vår. Sagt på en annen måte begynner vi å legge vekt på å legemliggjøre guddommeligheten vår. Dette er en guddommelighet som knytter oss til hele livet, til hverandre og til en pågående prosess med fremtidstenkning (på engelsk futuring, som betyr bevisst å forestille seg og arbeide mot en fremtidig virkelighet som virkelig beskytter livet og støtter sjelens liv).

Når vi har tatt en stor slurk av en slik kilde, begynner vi å gjenkjenne i hverandre noe som alltid har vært til stede, men som har vært dekket over. Denne forståelsen har vært tilslørt av vanlige mønstre som gjør at vi blir følelsesløse, går i søvne, blir oppdratt til atskillelse, og får en begrenset, endimensjonal oppfatning av virkeligheten som samfunnet utformer for oss. Når vi går videre langs vår vei mot healing og et varig forhold til livets kraft, blir reisen vår som en lysende påminnelse om vår dype forbindelse til alt som er. Men for å kunne bli fylt av et slikt lys må vi av og til reise på en mørk vei der alle de oppfatningene som begrenser oss, blir rensket vekk. Disse veiene handler om innvielse, både i vårt eget liv og i den vide verden.

Gjennom slike opplevelser mottar vi overføringer av energi som aktiverer et indre mønster i energikroppen vår. Dette er en subtil dimensjon av livskraft som anerkjennes av ulike vitenskapsgrener, for eksempel kinesisk medisin, kampsport og inka-sjamanisme. På et rent minimum opprettholder energikroppen den fysiske kroppen. Men i en mer utvidet tilstand kan den bli en åpning inn til ikke-ordinære bevissthetstilstander, avanserte nivåer av bevissthet og healingkraft. Energikroppen er et mønster som i sin tur er tett forbundet med usynlige vesener og en ytre virkelighet ved visse hellige steder. Disse bærer på sterke energier som er laget for å minne oss på hvem vi egentlig er. De hellige stedene kan helbrede oss, lade opp batteriene våre og faktisk heve Dana-energien i oss. Gjennom en slik prosess blir vi landet. Vi blir slektslinjen av de som har tatt hånd om denne bevisstheten før oss. Vi blir den himmelen som er mulig på denne jorden. Vi blir som pacoene (sjamaner) i Q’ero-tradisjonen eller nagualene (toltekernes visdomsbærere). Energikroppene deres blir nær knyttet til ulike hellige steder, som Titicaca-sjøen eller Teotihuacán.

I den keltiske sammenhengen, særlig den irske, begynner det åndelige landskapet eller sjeleenergien til øya Irland å blande seg med vår egen energikropp. Den blir på en måte et energinettverk som er knyttet opp mot ulike steder. Når vi besøker visse kraftsteder, kan dette mønsteret aktiveres. Vi blir som dører for disse kreftene, ambassadører for en åndelig virkelighet som er på vei tilbake. Som en følge av dette tar Irland tilbake sin plass som en levende gudinne i vår bevissthet. Vi begynner å drømme henne, og hun begynner å drømme oss.

I lys av dette kan du spørre deg selv: «Finnes det steder der energien er knyttet til sjelen min, steder som minner meg om hvem jeg egentlig er? Bærer sjelen min på avtrykk etter visse steder som støtter meg, helbreder meg, gir meg næring og veileder meg? Hvilken åndelig skjebne rører seg i meg som jeg må lytte til, eller som jeg kan bli påminnet om ved å arbeide med jorden der jeg bor?» For å få en bevissthet om at disse stedene er aktiverte, åndelige realiteter i livet vårt, er vi avhengig av utviklingen vår, av hvor villige vi er til å følge de første, små oppfordringene av subtil energi, og av hvorvidt vi er klare til å være formidlere og integrere en slik energi når den blir vekket. Jeg tror at denne prosessen er en del av det opprinnelige kartet, selve grunnmønsteret, for denne gamle utviklingsveien for menneskets åndelighet. Dette er en vei der vi selv på en bestemt måte forvandles til De skinnende.

Når vi blir bevisste på et forhold til disse kreftene og prosessene, skjer det gjennom en overføring som på samme tid er en oppvåkning. Overføring betyr et møte med noe utenfor oss selv. Oppvåkning betyr en aktivering av noe inni oss som allerede lå der i dvale. I Dana-tradisjonen skjer noe av begge disse virkelighetene. Det handler ikke om et enten–eller. Hvis vi er åpne og har tiden og omstendighetene på vår side, vil en gammel energi lene seg mot oss og sette i gang en energi som allerede finnes i oss. Da blir vi klar over at de to energiene – den indre og den ytre – er den samme. Dette er en påminnelse om en mektig kraft i oss som har ropt om å få slippe ut. Denne mektige kraften er vårt ulevde livs skjebne, og en sterk forbindelse til jorden. Vi er plutselig hjemme, uansett hvor vi er.

Sjamansk åndelighet kan støtte dette fenomenet på en dyptgripende og rik måte. Denne opplevelsen og dens forvandlende energi kan opprinnelig komme gjennom et møte i naturen, en pilegrimsreise til et hellig sted, et intimt øyeblikk i ekte dialog med et annet menneske, et besøk fra det åndelige, en drøm, eller gjennom en enteogenisk opplevelse av en planteånd. Det spiller egentlig ingen rolle hvordan overføringen skjer. Mysteriene ved en sjeleinnvielse og den sterke påvirkningen fra Dana kan føles på mange ulike måter. Likevel er den kjærlige energien bak disse uttrykkene den samme. Det handler om livets pleiende kraft.

Når vi knytter oss opp mot denne opprinnelige energien, skjer den egentlige innvielsen i disse prosessene ved at vi gradvis tilegner oss innsikter og økt bevissthet i løpet av et liv. Det er ikke slik at vi lærer gjennom en uendelighet med tid, og deretter blir innvidd. Det er heller det motsatte som skjer. Vi blir innvidd gjennom en opplevelse av dyp årvåkenhet, og deretter følger en dyp læreprosess i hva det betyr å være «et mulig menneske» etter den opprinnelige opplevelsen.

Når vi har fått vår første smak av nektaren fra Danas sydende gryter, gir vi oss til å lengte etter henne, etter et forhold til denne dyptgående energien. Som Danann-folket begynner vi å spore opp Dana, og deretter blir vi formidlere. Det å følge lengselen etter en forening med denne hellige energien er det jeg kaller spiralen for minner og samhørighet. Den kan helbrede oss, forene oss og gi oss dype innsikter om vår plass i universets større spiral. Den blir vår «skole» der vi alle går i første klasse. Den blir en livslang opplæring, en som fortsetter til og med etter døden, når vi reiser videre inn i det åndelige riket etter den fysiske døden.

[…] Når den menneskelige sjelen blir mer bevisst på denne læreprosessen, blir vi ofte smertelig klar over hvor begrenset iakttakelsesevne vi har hatt, hvor nærsynt og mikroskopisk bevissthet vi har hatt på det livet vi lever, herunder de mulighetene som ligger foran oss. Vi innser at vi har levd etter vår egen vilje, ikke etter den guddommelige viljen, de opprinnelige instruksene fra Skaperen, den hellige planen som ligger innvevd i hele skaperverket, også i vårt eget hjerte og vår egen sjel. Det er som om vi har tilbrakt hele livet i et lite rom uten vinduer. Det vi har tatt som vår virkelighet, og våre vanemessige reaksjoner på denne virkeligheten, har vi fått inn med teskjeer gjennom ulike former for nedarvet og kulturell oppdragelse som ofte kan holde oss atskilt fra skjebnen vår.

Den typen oppdragelse jeg henviser til, snakket aldri til oss om noe utenfor rommet, om noe inni oss, nemlig sjelens og det ubevisstes indre verden.

Når vi får et møte med Dana-energiene, kan vi plutselig innse at vi har blitt trukket av gårde i lang tid av energier som lidelse, drama og grådighet. Vi kan oppdage at vi har surret rundt i vårt ytre liv, plaget av noe som i siste instans finnes inni oss, og som vi må bringe ut i lyset. Vi har en tendens til å unnlate å reflektere over slike spørsmål, men hvis vi virkelig tar ansvar for sjelens liv, må vi spørre om vi er på linje med skjebnen vår hver eneste dag. Et viktig spørsmål og en sentral bekymring er om vi virkelig står i sentrum for vår personlige høyeste makt.

På min egen vei var jeg ikke i stand til å bli helt bevisst på at det eksisterte en hel verden «utenfor rommet mitt», rommet for min begrensede iakttakelsesevne, før jeg fikk et ekte møte med sjamanske opplevelser. Gjennom disse metodene er jeg blitt overbevist om at vi må være villig til å tre utenfor de kjente grensene, forbi identitetens stillas, og forlate vanene og den plagsomme frykten. Vi må overgi oss til den kjærlige omfavnelsen av det den skotske seeren William Sharp kaller «det grønne livet». Dette er det gamle kallet du alltid har hørt, men ble opplært i å kneble.

Den ordinære virkelighetens betingede sinnstilstander gjør det usedvanlig vanskelig å få kontakt med livets grønne visdom, eller i det hele tatt å føle hvor magisk det er å være i live. Vi må tre inn i en ikke-ordinær virkelighet, det vil si endrede bevissthetstilstander der vi kan få øye på den åndelige siden ved det fysiske livet. Da kan vi vende tilbake til den ordinære virkeligheten med en forsterket bevissthet om skjønnheten rundt oss. Vi kan stråle ut Dana der den pleiende kraften er blitt forvist, og der den trengs mest. Plutselig åpner det seg en hemmelig dør til en verden som alltid har vært her. Det er som om vi har spist et lite, magisk frø og blitt et blomstrende tre av bevissthet. På denne måten blir vi Síth, vi blir fredsfolket, og vi innser at dette også er De skinnendes verden. Vi hadde bare glemt det.

I den opprinnelige irske levemåten er det slik at arbeidet med Dana-energiene knytter oss til en helbredende og veiledende kraft. Dana kan bringe harmoni inn i livet vårt, men samtidig kan den få oss til å bli enda mer klar over alt som er preget av kaos, uenighet og smerte. Når vi trer inn i disse dype bevissthetstilstandene, kan det bringe opp bekymringer for våre barns fremtid, for planetens bærekraft og for den moderne verdens ulikheter og urettferdighet, der regjeringer som er blinde for den pleiende kraften, fortsetter å forme livet vårt. Likevel kan visjonen av Dana gi oss håp og tenne en dyp, indre fred. Vi kan komme på linje med en alternativ åndelig virkelighet som har muligheter i seg til å veve hverdagslivets vakre vevnad på nytt.

Den sansende kraften i disse Dana-energiene skaper den slags indre forvandling som fører til at en person (eller en kultur eller religion) blir en pleiende ånd for planetens livskraft. Danas vei er bare ett uttrykk for det den transpersonlige teoretikeren Stanislav Grof har kalt «en holotropisk åndelighet»,4 som beveger utøveren (eller verden) mot en tilstand av helhet. Dana-energiene har evne til å hente hjem igjen sjelen og forvandle den. Dette er ikke bare et begrep, men en erfaringsvei. Den kan hjelpe oss til å takle de utfordringene vi vil møte i vår felles fremtid.

Når du har lest disse forklaringene, oppfordrer jeg deg helhjertet til å bruke din egen forståelse på disse temaene. Det trenger ikke å være en som er basert på mine ord, men på din egen sjels kriblende fornemmelse av hva Dana kan være for deg. Det viktigste er at du utvikler din egen forståelse av den pleiende kraften, med utgangspunkt i dine egne livserfaringer.

Jeg har møtt mennesker som allerede arbeider aktivt med Dana, men som ikke hadde noe navn på disse energiene, eller på de tilknyttede virkelighetene. Når de hører begrepet, faller det på plass for mange av dem. Det er som om det var et gammelt navn de alltid har kjent, eller hadde kjent tidligere. For andre blir navnet en hindring, og de må bruke sitt eget navn på det, som Den Hellige Ånd, Brahman, Gud, chi og så videre. Bare bruk det begrepet som passer best for deg.

Den ene måten å betrakte Dana på er som gudinne. I irske muntlige tradisjoner, og også hos forskjellige keltiske lærde, omtales Dana som Tuatha Dé Dananns gudinne. Hun er modergudinnen for landet, de dype kildene, brønnene og de rullende åsene. Mange gudinner har faktisk inspirert den opprinnelige irske fantasien og sjelen. Irland er selv oppkalt etter en gudinne. Ulike skikkelser som Brighid, Fodhla, Banba, Morrigan og andre blir ofte kalt gudinner i dag, men jeg har en intuitiv følelse av at mange av disse navnene er knyttet til virkelige mennesker som hadde roller som åndelige ledere, seere og kvinner med makt i Dananns stammekultur. De er bare «gudinner» som vi dyrker nå fordi vi er så fjernt fra dem i tid og rom. Vi befinner oss også langt fra våre egne evner som «mulige menneskelige», evner som de legemliggjorde. Jeg tror at de var mer enn gudinner, snarere et folk som mestret forholdet til Dana-energiene, livskraften, ånden. De var egentlig mennesker som hadde blitt De skinnende.

Fra de samme muntlige tradisjonene og nedtegnelsene som snakker om dem som gudinneskikkelser, får vi samtidig øye på deres menneskelige opprinnelse som fungerende medlemmer av Danas stamme. Fra dette synspunktet er Dana dermed på en måte «gudinnenes gudinne». Ut fra dette perspektivet kan vi tenke på Dana som en opprinnelig gudinneenergi som menn og kvinner i Danann-folket drømte om å få legemliggjøre. Hun er en sansende energi som er opptatt av å hjelpe oss, løfte oss frem og vise omsorg for oss. Hun handler akkurat som enhver god mor ville ha gjort, og det samme gjør de mange andre moderlige kreftene som anerkjennes i keltiske tradisjoner.

Dana som gudinne: Hvis det er nyttig for deg å tenke på Dana på den opprinnelige irske måten som en livsbekreftende gudinne, kan du ønske henne velkommen inn i hjertet ditt. Hun er den som sterkest setter i gang bevissthetsendringer på cellenivå. Hvis vi har følelsesmessige blokkeringer, problemer eller begrensede, egobaserte oppfatninger vi trenger å kvitte oss med, vil hun legge til rette for denne prosessen. Hun vil hjelpe oss med å få bedre tilgang til vårt åndelige selv, som har sine røtter i sjelen og jordens sjel.

En annen måte å nærme seg Dana på er å betrakte denne energien på samme måte som man gjør med tao eller chi i kinesisk tradisjon: som et opprinnelig harmoniserende prinsipp eller en livskraft. Denne energien er opptatt av å rette opp, å finne løsninger. Dana er et prinsipp for helhet som sammenføyer ting og inngir en følelse av hvile, dybde og innadvendt betraktning. Som harmoniserende prinsipp er Dana på en måte helt utenfor det som mennesket kan fornemme. Taoistene sier det slik om tao: «Det tao man kan sette navn på, er ikke det evige tao.»

Denne setningen klinger riktig for meg når jeg betrakter Dana, for en helt lik egenskap er til stede når vi åpner sjelen vår for Dana som en større energi innenfor universet. Jeg har snakket med noen eldre i Irland som har arbeidet med livskraften og åndekreftene mye lenger enn meg. De forholder seg også til Irlands hellige energier som en dyptpløyende livsenergi. Det blir som når reikiutøvere snakker om de healingkreftene de styrer aktivt. Disse eldre vet at den Dana man kan sette navn på, ikke er den evige Dana. Med andre ord, menneskelige uttalelser om Dana er omtrent som de reisehåndbøkene man finner i bokhandelen. De inneholder pene bilder og grundige beskrivelser, men å lese dem er ikke det samme som å reise til et sted selv, oppnå kontakt og føle Danas overdådige kraft som strømmer gjennom alle cellene dine.

Dana som harmoniserende prinsipp eller livskraft: Hvis det er nyttig for deg å tenke på Dana som harmoniserende prinsipp eller livskraft, som tao eller chi i kinesisk taoisme, kan du ønske denne ekspansive egenskapen velkommen inn i sjelen din. Du er ikke atskilt fra Dana.

Til slutt kan vi også betrakte Dana-energien ut fra en animistisk åndelighet. Mange kulturer verden over har ulike begreper for de opprinnelige åndene de arbeider med. Tibetanerne snakker om dakinier, shinto-tradisjonen i Japan snakker om kami, ojibway-indianerne snakker om manitou, og mohawk-indianerne snakker om orenda. På denne måten kan vi snakke om Dana som dana, eller Dana-energiene. Du kan forholde deg til dana som hjelpende ånder, veiledende krefter eller urkrefter.

Dana som opprinnelige ånder: Hvis det er nyttig for deg å tenke på Dana som et spesielt sett med hjelpende ånder, kan du betrakte Dana-åndene som pleiende ånder som hjelper oss, helbreder oss, veileder oss og underviser oss. De er opptatt av å bistå oss, passe på oss og gi oss instrukser i vår prosess med å bli mulige mennesker. Hvis denne oppfatningen av Dana-energiene passer best til din kosmologi over den åndelige verden, kan du påkalle og invitere inn Dana.

Enten du oppfatter Dana som gudinne, som harmoniserende prinsipp eller livskraft, eller som en gruppe med hjelpende ånder, kan du vite at energiene hennes ikke er atskilt fra oss, til tross for at Dana er et distinkt fenomen. Fra mitt perspektiv har Dana en dyp lengsel etter å hjelpe oss i vår egen spiral for minner og samhørighet. Disse kreftene kan støtte oss som enkeltmennesker og som grupper som søker en åndelig vei preget av balanse, harmoni og økologisk bevissthet. Dana utfyller oss ved å hjelpe oss til å fullføre oss selv. Dana som energi kan gjenkjennes, merkes, påkalles, absorberes, stråles ut og styres. Dana kan fylle oss. Dana kan vekke våre synske evner og våre skapende krefter. Dana kan helbrede. Dana kan vise oss hvordan vi igjen kan elske livet.

Dette er bare et lite utdrag fra «Minnenes spiral» av Frank MacEowen. Boken kan kjøpes fra Bokklubben Energica eller i bokhandelen.

Tilbake til Irland